Veske til pass og en sminkepung

Jeg har faktisk sydd litt også    :o)
Jeg skulle ha en gave til min blomsterglade mamma som skal på blomstertur til England snart. Ettersom det kan bli mye å passe på alene, så tenkte jeg det var greit med en veske til pass og bilett og andre ting som skal holdes orden på. En liten mappe til sminke eller kamera eller andre “kjekt å ha”-ting fikk hun også. Jeg måtte jo selvfølgelig lage de i blomsterstoff!!!!

Har pynta på kjolen min.

Jeg har en jeanskjole som var trang under armene. Det går jo ann å fikse på.  :o)
Sånn var den før jeg begynte.

 

Jeg klippet av kanten rundt ermåpningen og etter at jeg hadde ringet den litt mer nederst, så sydde jeg på et blått skråbånd som jeg sydde fast på vrangsiden.
Når jeg først var igang med å endre på kjolen, så ville jeg pynte litt på den også. Ettersom jeg bruker topper i forskjellige farger under, synes jeg det var greit å ikke ha så mye farge på pynten. Valget falt da på å bruke knapper. Jeg har sydd knapper fast rundt halsåpningen og så satt jeg noen på lommekanten også. Synes faktisk den ble ganske fin. Jeg har også laget øredobber av knapper tidligere, så de passer det jo fint å bruke til kjolen.

 

Det er flere enn meg som liker stemor…

Dette synet møtte meg mandag morgen. To døgn etter planting så hadde rådyrene vært og spist av blomstene samtidig som de hadde dratt opp plantene. Det kom noen mindre pene ord fra meg da, gitt!
Den dagen kom jeg på jobb med jord under neglene, for jeg måtte jo få de stakkars plantene i jorda igjen.  Nå har jeg vært ute og helt på litt flytende såpe. Det snakkes så mye om ting man skal bruke som lukter, så mitt forsøk i år er såpe. Tulipanene er bare 2 cm over jorda, så de blir nok ikke spist riktig ennå. Har fått en såpedusj de også.
Over til noe hyggeligere. 10. april tok vi av vinterpresseningen på båten. Mannen er i full gang med båtpussen. (Jeg kommer inn i prosessen litt senere. Når det skal vaskes inni og sånn) Kjenner jeg gleder meg til at helgene skal tilbringes i båten. Mai er en fin måned utpå, for det er ikke så fullt overalt.
Snaaaaart!

Endelig litt haging

Nå har snøen forsvunnet og jeg kunne endelig tråkke litt forsiktig rundt i hagen. Men det blåste som bare fy, så det gjaldt å kle seg etter været. For meg var det solbriller og hette.

Jeg gikk og tittet rundt i bedene mine for å  se etter liv. Ikke mye å se enda gitt. Er nok mye tele i bakken enda, men jeg kom da over denne lille stakkarn her. Den tøffeste av alle løkene mine som hadde sprengt seg vei. (Ikke lett å se)

Og da jeg hadde holdt på en stund og skulle sette meg ned med en kopp kaffe, så fikk jeg se en pytteliten lilla farge i  alt det gråsvarte. Tror jammen den åpnet seg mens jeg var ute. For vi kjente nok begge at sola varmet.
 

 Dette er forøvrig en primula som jeg satt ut etter blomstring  inne for mange år siden.

Borte i “grønnsakskassa” mi fant jeg fire potter som jeg hadde gravd ned i høst. De hadde jeg helt glemt bort. Antar at jeg har satt løker der for å få tidlig blomstring. Nå har jeg løftet dem opp og satt dem i sollyset, så får jeg se om det kommer noe snart. Under pottene var det fortsatt snø og is!

Rosene mine ser ikke pene ut i år. Jeg må nok innse at jeg aldri får noen store, flotte klatreroser. De fryser tilbake hvert år. Sånn som denne. Det er liv nederst, men det meste må nok klippes av. Skal vente litt før jeg gjør det. (Museøre-regelen)

I dag er det også fint vær ute, og vinden har stilnet, så jeg skal nok gå ut og rake litt. Kunne ikke gjøre det i går, for da tror jeg naboen hadde blitt litt lei av at alt mitt blåste over til dem. Kjekt for meg, men dumt for naboforholdet ;)

Vårslapp?

Her skjer det ikke mye om dagen. Jeg går rundt og klapper på symaskinen, og hilser på strikketøyet, men kommer ikke i gang med noe.
Noen dager er sånn:




(Merk, har med vilje tatt bilde i dårlig lys med all snøen i hagen bak, det passet til sinnstemningen!)


Da prøver jeg å heller se på noe som er vakkert. For eksempel orkideene mine.

eller denne ennå friske buketten:

I dag fikk jeg kjøpt noen blomster som kan lyse opp på terrassen når jeg sitter inne og ser ut på tåka også.




Hvis jeg nå er flink til å fokusere på at det faktisk ER en årstid hvor det går ann å sette ut planter, at det er lengere lyst om ettermiddagen, og at selv om blomstene visner, så er det alltid mulig å få tak i nye, kanskje jeg da får energien tilbake?

Hmm, tror jeg skal avslutte nå, for jeg skal gå og lage en avtale med symaskinen tror jeg!   :-)

Duk med vårlig preg er ferdig.

Duken som jeg viste den noe besværlige starten på i forrige innlegg er ferdig. Jeg har altså sydd firerblokker som så er delt opp i 9 blokker og sydd sammen igjen. Variasjonene er mange når det gjelder sammensying, men jeg endte tilslutt opp med denne.



9 slike kvadrater ble til en kvadratisk duk. Quiltingen er gjort med melert tråd, som tar opp fargene i stoffene. Jeg har for første gang hatt bomullsvatt inni, og er spent på hvordan duken blir etter vask. Den faller iallefall pent ned langs kanten av bordet.
(Må fortelle at bordet av bjørk har jeg arvet etter mormor. Det er fra 50 tallet)





Innimellom syr jeg forsatt på stripene mine. Er i fargemodus nå om våren. Her er en av mulighetene for samsying som jeg har vurdert. Panelene blir stadig flyttet rundt. Nå har også begynt å lure på hvordan jeg skal quilte dette “kaoset” her. Noen forslag?

En duk med vårlig preg og en hage med snø.

Jeg trenger en ny duk til salongbordet mitt. En duk som får meg til å huske på at det går mot vår. Jeg prøver egentlig å ikke vente for mye på den, for jeg vet jeg kommer til å bli skuffet så mange ganger. Mars er så lunefull. Jeg synes det er bedre å bli overrasket over en flott vårdag, enn å bli sur og lei fordi det snør igjen for ørtende gang. (Jeg sier prøver, for det fungerer ikke alltid ; )  )
Her er forresten et bilde av hagen min 13.mars. Det er tatt fra 2. etasje. Tomta er trekantet med en fjellkanus til venstre. Ikke mye vits i gå ut og se etter spirer her, nei!

Men tilbake til duken. Jeg har kuttet opp firerblokker etter en metode jeg så hos Sigrun. Disse har jeg her lagt utover kjøkkenbordet (oppå strykematten), mens jeg flytter rundt på bitene for å få de til å se bra ut. Jeg har ikke bestemt meg for om jeg skal ha kvadratisk eller rektangulær duk (Jeg er nok litt sånn at veien blir til mens man går)

Tilslutt hadde jeg funnet en grei måte å legge bitene på, da gjenstod bare å få flyttet dette inn på syrommet, så kunne jeg tenke på mønsteret til dagen etter. Men, det er ikke lett å flytte 1 x 1,5 m duk med løse biter, så innen jeg hadde kommet meg gjennom to døråpninger var det bare kaos. Jammen godt jeg hadde tatt bilde av det første forslaget.

Nå har bitene ligget utover gulvet mitt noen dager, og jeg har endret de flere ganger. Tror imidlertid at jeg nå har bestemt meg. Så i dag har jeg tenkt å begynne å sy. Det skal bli spennende å se hvilken fasong den får. . .

Fra skjørt til tunika - redesign.

Dette skjørtet kjøpte jeg for en del år siden. Jeg falt pladask for stoffet, og det hang på tilbudsstativet!!!! Da jeg senere skulle bruke dette skjørtet, så følte jeg meg aldri vel. Det var noe med fasongen som ikke stemte. For mye vidde kanskje.
Så da jeg skulle på redesignkurs var dette skjørtet ett av plaggene jeg kunne tenke meg å gjøre noe med.
Vi startet med å teste ut forskjellige kombinasjoner.

   

Det ble ingen av disse, men en svart kjole som jeg skulle sy skjørtet på. Lengden på skjørtet ble bestemt, den nederste raden klippet vekk og vidden tatt inn og klippet til A-fasong.
Her henger den på “Tøydukke Anna”:

Jeg lot den henge der noen dager, mens jeg grublet litt. Var usikker på om jeg ville ha den på denne overdelen alikevel. Til slutt sprettet jeg av den svarte “underkjolen” og gikk for en mer åpen løsning. Det ble smale skuldre isteden. Og et skjerf av den nederste raden.

   

Sånn har den blitt. Her med litt forskjellige gensere under.

   

Jeg er fortsatt litt usikker på om den er pen foran på brystet. Skal jeg klippe av noen cm til på fronten øverst?  Eller skal jeg bue den?  Eller skal jeg la den være sånn. . . Hmmmm.

Blå - grønn - rød - gul

Det går mot vår og kjenner at jeg må bruke litt farger.

Der for jeg tatt fram restehaugen og startet med å sy sammen strimler.

Hva det blir til har jeg ikke helt klart for meg, men jeg har hengt dem på "design-veggen", (dvs flanellslakenet, men det høres ikke like fint ut) og flytter stripene fram og tilbake, mens jeg pusler rundt med andre ting.

Tror jeg begynner å ane hvordan jeg skal sy dette sammen. 

Fra skjorter til tunika - redesign

Dette var gøy.  Jeg har vært på redesignkurs hos MAJOBAN.


Etter å ha tømt utover en bag med klær jeg har samlet med tanke på at de kanskje kunne brukes til noe annet, startet jeg med to jeansskjorter. Skjortene hadde slitte kraver og mansjetter, og var ikke lenger i bruk.. . . .(mannen har ikke savnet dem enda iallefall).  Etter  å ha lagt plaggene utover gulvet i forskjellige kombinasjoner ble de klippet litt i og hengt på prøvedokka.

 

Halsåpningen er gjort større, ermene klippet av og skuldrene gjort smalere. Ermene fra den nederste skjorta er brukt som innlegg for å få passe vidde. Stolpen fra nederdelen er satt på den øverste for å gjenta den mørke fargen der.

Den nederste skjorta er snudd, sånn at knappingen er på siden. Dermed kommer skjorteflakene på hver sin side.


Det er jo populært med moteshow om dagen, så her har dere meg på “catwalken”    :o)

 

Hva kan man få ut av to jeans-skjorter tro?

Denne helgen står i redesignets tegn. Målet er å få to jeans-skjorter til å bli noe jeg kan bruke.

Starten er som følger: Man tar to skjorter ut av mannens skap (han bruker dem ikke alikevel, ....trur eg!). Tar dem med på kurs, for deretter å få veiledning i hvordan disse to kan bli en tunika. Jeg skal vise fram mere når det blir ferdig.  Enn så lenge er arbeidsbildene disse.

Tusen takk, Mikkje!

Jeg er helt overveldet, men det bekrefter egentlig bare det jeg har skjønt allerede. Bloggere er noen flotte mennesker, eller skal jeg kanskje si “håndarbeidsbloggere”? (Med tanke på medias fokusering på mobbing i blogger.)

Jeg fikk spørsmål fra Mikkje om å selge noe jeg hadde laget, men svarte at det er mye artigere å bytte. Nå har jeg fått gave fra henne, og du verden så fine ting hun har sendt meg. Må forresten tilføye at vi ikke kjenner hverandre, bare besøker hverandre “virtuelt”. Fra sør i landet til nord i landet!

Jeg har fått en nydelig pose til å oppbevare ting i. Ladere, ledninger og sånt feks. Og så har hun strikket et deilig skjerf. Noen andre vakre småting var også med. Jeg føler at dette er alt for mye i forhold til hva jeg sendte fra meg, så jeg kan bare takke og bukke og si at jeg er kjempeglad for pakken jeg fikk. Dette må vi gjøre igjen Kjersti M.
Bloggen hennes kan dere se HER.

Fra T-skjorte til skjerf

Man tar en haug med t-skjorter fra “kan ikke kaste-kjekt å ha”-skuffen og plukker ut de fargene man vil ha. Denne gangen ville jeg ha noe med farger, for å live litt opp i vintermørket, men det kan også være stilig med ton-i-ton farger.

Så kuttes det ut biter som alle må være like brede, men som kan ha ulik lengde. Jeg har sydd de sammen med det jeg tror heter “fransk søm”, dvs at sårkanten ikke synes.
Deretter pyntet jeg sømmene med en tråd jeg har arvet , og som har flotte merkelapper.

 











Så er det bare å pynte seg med fargene.