Jeg sorterte og stablet og klappet og koste, mens mannen gikk rundt og lurte på hvordan iallverden jeg skulle få plass til alt dette på syrommet mitt!
Det lurte jeg på også.
Da fikk jeg en ide. På jobben hadde vi lenge snakket om å gjøre noe sammen, vi damene. Jeg kunne jo dra igang sykvelder, tenkte jeg. Og det har det blitt.
Jeg holder stoff, bedriften har sponset noen penger til annet utstyr, og de som ikke syr koker kaffe og stryker og skjærer stoffer. Vi har bestemt oss for å sy barnetepper som vi senere skal gi bort til et veldedig formål. Så får vi håpe at alle blir fornøyde. Selv er jeg veldig fornøyd, for en del av mine egne stoff ble byttet ute med nytt, så jeg er som et barn ved godtehyllene når jeg nå ser på alle de lekre fargene i stoffhylla mi..
Her er bilder fra sykvelden på jobben. Ikke vanskelig å skjønne at vi holder til i kantina?