Nå har snøen forsvunnet og jeg kunne endelig tråkke litt forsiktig rundt i hagen. Men det blåste som bare fy, så det gjaldt å kle seg etter været. For meg var det solbriller og hette.
Jeg gikk og tittet rundt i bedene mine for å se etter liv. Ikke mye å se enda gitt. Er nok mye tele i bakken enda, men jeg kom da over denne lille stakkarn her. Den tøffeste av alle løkene mine som hadde sprengt seg vei. (Ikke lett å se)
Og da jeg hadde holdt på en stund og skulle sette meg ned med en kopp kaffe, så fikk jeg se en pytteliten lilla farge i alt det gråsvarte. Tror jammen den åpnet seg mens jeg var ute. For vi kjente nok begge at sola varmet.
Dette er forøvrig en primula som jeg satt ut etter blomstring inne for mange år siden.
Borte i “grønnsakskassa” mi fant jeg fire potter som jeg hadde gravd ned i høst. De hadde jeg helt glemt bort. Antar at jeg har satt løker der for å få tidlig blomstring. Nå har jeg løftet dem opp og satt dem i sollyset, så får jeg se om det kommer noe snart. Under pottene var det fortsatt snø og is!
Rosene mine ser ikke pene ut i år. Jeg må nok innse at jeg aldri får noen store, flotte klatreroser. De fryser tilbake hvert år. Sånn som denne. Det er liv nederst, men det meste må nok klippes av. Skal vente litt før jeg gjør det. (Museøre-regelen)
I dag er det også fint vær ute, og vinden har stilnet, så jeg skal nok gå ut og rake litt. Kunne ikke gjøre det i går, for da tror jeg naboen hadde blitt litt lei av at alt mitt blåste over til dem. Kjekt for meg, men dumt for naboforholdet ;)