3 uker med Bira!

Oj, oj, så fort tida går når man har valp i hus. Tar masse bilder, men de fleste blir uklare for motivet mitt står ikke så lenge stille om gangen. Det er ei skikkelig gladjente vi har. Hun elsker alle mennesker og lever i den tro at alle er snille untatt søpplebilen og støvsugeren. Støvsugeren gir riktignok godbiter innimellom, men når den triller bortover gulvet (uten å være påslått) så er det skummelt.
Alle buksebein er til for å bites i, ja skinnleggen også når hun er i det moduset og jeg tusler rundt i morgenkåpa.
Selvom hun er en vannhund, så er det ikke så gøy å gå ut i regnet. Da hender det at hun står i døra og snuser ut, og setter seg rett ned og tisser på terskelen isteden….
Om natten sover hun i bur, og det går veldig fint. Vi våkner av litt piping rundt sju. Da er det bare å bære henne ut. Ikke like lett å ligge i det buret på dagtid, men vi øver på det også.
Her om dagen var vi også på langtur. For at vi skulle kunne slippe henne løs i trygge omgivelser, så måtte vi gå litt. Da var det greit å ha en sekk på magen innimellom så de små beina kunne hvile litt. Det var så utrolig mye som skulle undersøkes og helst alt på en gang. Fikk øvd litt på innkalling også, noe som fungerte fint der, men som hun ikke alltid gidder å høre på hjemme. Jeg prøver nå innimellom å få vært litt på syrommet, og da ligger hun gjerne på gulvet ved siden av. Nå må jeg bare lære meg å ta opp pedalen når jeg er ferdig, så den ikke blir tyggd istykker.

Bira er nå 11 uker og veier 3,8 kg!

Her er noen bilder også:

  

Den dammen var ikke fra meg!               Jeg har min egen tisseplass!

    

Refleksvest er kult.                                     Jeg har en flott "mus"

  

Utslitt hund har funnet en rolig krok.         Små bitemerker…skarpe tenner.

       

Jeg har lært å hente ballen.        Utsiktsplass fra under mammas stol

Ut på tur!

I fartaaaaaaaaaaaaaaa!

Vi har blitt hundeeiere

Den 2. november kom Bira til oss. Da var hun 8 uker. Hun er en Lagotto Romagnolo. Det er en rase som opprinnelig var Italienske trøffelhunder. Bestemoren til Bira driver med trøffelsøk her i Norge. Så vidt jeg har forstått så er ikke disse trøflene spiselige, men det er funnet noen ukjente arter i Norge etter at trøffelhundenes nese fant dem. (UiO driver forskning på dette)
Men Bira har nok ennå ikke skjønt at hun kan finne så mye mer enn maten sin.



Her ligger hun i en kurv på vei hjem. Hadde ikke hjerte til å stenge henne inne i et bur, så jeg klappet og strøk henne oppi der den timen det tok å kjøre hjem isteden.

Hjemme!

De vanlige teppene hjemme har vi tatt vekk, men har isteden lagt ut noen gamle, så ikke gulvet skal bli så glatt, men det spørs om ikke disse må vekk også…



Det er forresten kjempevanskelig å gå ut med en brun hund i mørket for å få henne til å tisse. Vi satt derfor på henne bånd, men da ble hun jo så distrahert av båndet at hun ikke fikk gjort noe. Det blir nok noen dager med mye ut og inn flying! (Håper det slutter å regne snart!)
Dette er altså vårt nye liv med Bira, dere kommer helt sikkert il å høre mere om henne